Hva går jobben din ut på?

I Arbeidstilsynet så er jeg fagressurs innen organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø, som vil si at jeg jobber med og løser mange spennende og forskjellige arbeidsmiljøfaglige problemstillinger. Dette kan innebære å bidra med faglige vurderinger i interne og eksterne problemstillinger, delta i operative og strategiske prosesser som faglig støtte, men også samarbeide nasjonalt og internasjonalt med partene i arbeidslivet eller forskningsinstitusjoner. Det er en meget variert jobb hvor jeg får utfordret meg faglig innen mange områder, både kjente og ukjente, og hvor jeg får bidra med min ekspertise og samtidig utviklet nye ferdigheter og kompetanse. Og min psykologiske arbeidsmiljøfaglige kompetanse opplever jeg som utrolig viktig og verdifull i denne stillingen, og vi har et sterkt fagmiljø og et stort spekter av utfordringer vi må håndtere sammen for å bidra til et godt arbeidsliv for alle. Utrolig engasjerende!

Hvordan var overgangen fra å være student til å bli arbeidstaker?

Motivasjonen og ambisjonene ved overgangen til arbeidslivet var stor, men det tok mye lengre tid enn jeg kunne ha sett for meg før jeg var i en relevant jobb. Jeg gikk nesten helt arbeidsledig i over et år etter endt masterstudier, sett bort fra noen strøjobber her
og der. Men, når jeg fikk foten innenfor en relevant jobb hvor jeg kunne utvikle meg og vise frem mine ferdigheter og kompetanse, så begynte ballen skikkelig å rulle. Veien blir til mens man går, og jeg er veldig takknemlig for de erfaringene og mulighetene jeg har
fått, som gjør at jeg er der hvor jeg er i dag. Men reisen er ikke over og jeg gleder meg til å se hvor veien går videre, i et forhåpentligvis langt og spennende arbeidsliv.

Hvordan gjorde du din kompetanse innen psykologi attraktiv for arbeidsgiver?

Jeg søkte på jobber hvor jeg tenkte at psykologikompetanse var relevant og etterspurt, men jeg var prisgitt at de som lyste ut stillingene var kjent med faget og hva en person med en slik bakgrunn kan bidra med. Jeg har ikke noe god erfaring med å «selge inn» psykologi i en jobb eller arbeidsområde hvor organisasjonen eller de som rekrutterer ikke har noen forforståelse om faget. Heldigvis så opplever jeg at forståelsen og etterspørselen er nå større enn den var før. Psykologikunnskap kan være utrolig nyttig i
mange ulike type jobber hvor dette er mer indirekte, sekundært og taus kunnskap som gjør at man leverer, presterer, samarbeider og lykkes bedre med arbeidsoppgavene sine grunnet den balasten man har med psykologi.

Har du hatt andre psykologirelevante jobber etter endt studie?

Den første psykologirelevante jobben jeg hadde var å jobbe som kursleder for et jobbsøkerkurs i en tiltaksbedrift. Det var en type jobb hvor jeg fikk brukt og utviklet ferdigheter innen veiledning, motivasjonsarbeid og kursledelse. Denne jobben gjorde meg aktuell for min neste psykologirelevante jobb som var å jobbe som veileder i NAV. Her jobbet jeg med sykefraværsoppfølging og arbeidsrettet oppfølging, som handlet om å følge opp og veilede mennesker som var helt eller delvis ikke var i arbeid på grunn av sykdom. Når jeg studerte psykologi så var ikke denne typen jobber på radaren min i det hele tatt, men det viste seg at dette er jobber hvor det er utrolig nyttig og kvalifiserende å ha psykologiutdanning – og som er en type jobb jeg vil anbefale for de av dere som har et ønske om å hjelpe mennesker.

Hvor relevant var psykologistudiet for hva du har drevet med i ettertid, og hvordan har du brukt din kompetanse i arbeidet?

Det har vært veldig relevant og nyttig og gitt meg en viktig balast som jeg har kunne bygget videre på – og som jeg vil fortsette å bygge på. Det er vanskelig å peke ut ett enkelt fag eller emne, siden det er så sammensatt. Det er ikke bare kunnskapen man får gjennom psykologistudiet som jeg mener er viktig, men det er også perspektivene og refleksjonene man blir satt i stand til å gjøre på bakgrunn av kunnskap og kompetanse innen psykologi som har en verdi i mange ulike problemstillinger, roller og oppgaver i arbeidslivet. Hvis jeg er nødt til å velge en form for kompetanse som jeg har lært gjennom studiene som jeg stadig vekk får bruk for så vil trekke frem metodekunnskap – både kvantitativ og kvalitativ metodekunnskap.

Hva husker du best fra studietiden?

Selve tilværelsen som student vil jeg si. All den friheten, selvstendigheten, selvrealiseringen og alle utfordringene man vokser på og ferdighetene man lærer. Det er utrolig mye jeg husker fra den tiden, hvor det er veldig mye som har betydd mye for meg. Det vil jo vise seg når man teller opp til slutt, men det kan godt være at det blir stående igjen som den aller beste tiden i livet.

Hadde du noen frivillige verv vedsiden av studiene?

Etter hvert som jeg delvis mestret tilværelsen med å være student, så ble jeg mer og mer aktiv i frivillige verv og noen relevante deltidsjobber via NTNU. Med mindre jeg måtte (økonomisk), så ville jeg ikke binde opp tiden min for mye til deltidsjobber eller verv som krevde for mye, men jeg hadde noen verv og jobber ga meg noen faglige referanser og hvor jeg fikk prøvd ut og utviklet noen ferdigheter og erfaringer. Å finne noe man er motivert for er det aller viktigste.

Hadde du relevant sommerjobb under studietiden?

Bortsett fra en sommerjobb som miljøterapeut i en psykoseavdeling ved en DPS, så hadde jeg aldri noen relevant sommerjobb. Sommerjobbene mine var for det meste innen lagerlogistikk. Men det er utvilsomt viktig og nyttig å ha erfaring fra arbeidslivet for videre karriere. Selv om den kategoriseres som psykologirelevant eller ei, så gir det deg viktige erfaringer og knagger man kan henge kunnskap på, og man blir kjent med arbeidslivet spilleregler og kan vise til en god arbeidsevne. Dette er kjempeviktig når man skal ta steget fra studier til arbeidslivet.

Som student, var du aktiv for å komme i kontakt med arbeidslivet? 

Jeg var ikke noe aktiv for å søke jobber, være frempå, kontakte virksomheter eller noe i den duren. Jeg var for nølende og muligens litt for naiv, siden jeg trodde det ville være lettere enn det viste seg å være å få seg en relevant jobb etter endt studier. Arbeidsmarkedet nå er jo annerledes enn hva det var den gangen, men det lønner seg uansett å være litt frempå i form av å være aktiv og nysgjerrig mot mulige innganger til arbeidslivet. Folk er forskjellig og har forskjellige tilnærminger. Men alle virksomheter og arbeidsmiljø er også forskjellige, så man trenger ikke å følge en spesifikk oppskrift for å nå dette. Jeg anbefaler å finne sin egen måte å gjøre det på som blir mest riktig for den som faktisk skal gjøre det. Da blir nok resultatet best til slutt.

Hva forestiller du deg å jobbe med videre i din karriere?

Jeg har fått jobbet med mange engasjerte mennesker innen ulike områder innen psykologifaget. Jeg har jobbet med mennesker i vanskelige situasjoner, jeg har veiledet mennesker i ulike situasjoner og faser i livet sitt, på gruppenivå og individuelt nivå, jeg
har fått jobbet med konkrete arbeidsmiljøutfordringer både operativt og strategisk, og jeg har fått forsket på sykefraværsoppfølging – som jeg også har jobbet med i praksis. Jeg har jobbet med mye variert og tilegnet meg både bredde og dybdekunnskap. Jeg vil
aldri bli ferdig utlært og jeg har en sult for å lære, utforske og utgjøre en positiv forskjell for flest mulig. Jeg håper at jeg kan gjøre mer av dette videre i min karriere!

Har du noen tips til oss psykologistudenter?

Bli kjent med hva som motiverer deg og bruk det kontinuerlig til din fordel. Motivasjon er en hovedingrediens i det aller meste man foretar seg. Motivasjon kan være noe man har, og det kan være noe man får. Motivasjon er en kjent ressurs, men likevel litt glemt
og undervurdert.

Et annet tips jeg vil fremheve er hvor ekstremt nyttig og verdifullt det er å lære seg å lære. Det vil si å evne å kunne tilegne seg kunnskap og ferdigheter. Som psykologistudent så lærer man om læring, og man blir eksponert for det selv som student. Denne evnen vil man også kunne utvikle videre så lenge man fortsetter å ta nivåene som student ved universitetet. Hvis man har et bevisst og systematisk forhold til å tilegne seg kunnskap og reflektere over nettopp dette, så vil jeg påstå at man stiller sterkt i møtet med arbeidslivet – siden det er nettopp det man må gjøre til enhver tid i nesten hvilken som helst psykologirelevant jobb.

Tusen takk for at du tok deg tid til intervjuet, Vegard! Vi håper alle våre lesere blir inspirert av det du deler!