Hva går jobben din ut på?
Jeg jobber med ansvar for et bredt felt; alt fra folk, merkevarebygging til bærekraft. Fellesnevneren her er både støtte til kjernevirksomheten gjennom prosesser for å sørge for at Q Free når sine mål. Det gjør vi både på HR og Marketing, og ikke minst på Sustainability. Jeg leder mange dyktige folk, som alle har spisskompetanse innenfor disse feltene, og det er min jobb å sørge for at de har det de trenger for å utføre sitt ansvar på en smidig, robust og effektiv måte. Det gjør jeg på ulike vis (situasjonsbestemt), men alltid med læring i fokus.
Hvordan var overgangen fra å være student til å bli arbeidstaker?
Det var egentlig en veldig gøy tid! For min del i Telenor, hvor jeg var rekrutteringsansvarlig i Telenor Mobil (ja, det var også fastnett på den tiden!). Jeg fikk da prøvd ut det som jeg hadde elsket å studere, nemlig seleksjonsprosesser, og jeg forstod tidlig at suksessen lå i om jeg klarte å forstå bedriftens behov. Så jeg måtte bruke tid på det, og gjennom rekrutteringsprosessene jeg hadde ansvar for så skjedde det også veldig naturlig.
Hvordan gjorde du din kompetanse innen psykologi attraktiv for arbeidsgiver?
Jeg var heldig, da jeg startet i Telenor var veldig mange av mine ledere og kollegaer veldig nysgjerrig på utdannelsen min, og jeg var flink til å demonstrere den ved å si ja til å delta i mange relevante prosjekter. Det mest nyttige for både læring og å få brukt kompetanse min, men det var ironisk nok gjennom nedbemanning og annen organisasjonsutvikling jeg fikk brukt mest av det jeg hadde lært. Å tenke folk i uoversiktlige situasjoner, og lage gode prosesser for dette.
Har du hatt andre psykologirelevante jobber etter endt studie?
Jeg liker spørsmålet, selv om svaret nok må nyanseres alt etter hva man tenker på som relevant. Jeg har siden studiene frem til idag alltid jobbet med HR, i flere former. Så vil jeg benytte anledningen til å si at jeg idag jobber mindre med HR enn jeg har gjort før, og det ser jeg på som et privilegium. Å være midt i livet å få anledning til å lære noe nytt. Det er i grunnen veldig rart at ikke flere ønsker det, og jeg tror vi må ta den diskusjonen. For hvor mye spisskompetanse du har vil til slutt gjøre at du ikke hverken får (eller tør?) å søke andre typer jobber. Jeg vil tro at generasjoner fremover ønsker å prøve flere ting ila et langt jobbliv.
Hvor relevant var psykologistudiet for hva du har drevet med i ettertid, eller hvordan har du brukt din kompetanse i arbeidet?
Har hatt utrolig mye å si, og mer enn jeg trodde når jeg studerte. Jeg var opptatt av internships og praksis mens jeg studerte. I ettertid ser jeg virkelig nytten av modeller, teori og metoder som jeg kun tilegnet meg ved universitetet.
Hva husker du best fra studietiden?
Jeg studerte i Lund i Sverige, og det jeg husker best er stemningen i den store, lille universitetsbyen. Jeg trivdes godt i et tett studiemiljø (vi var ca 30 studenter i klassen) som fulgte hverandre i 4 år, jeg trivdes også godt i studiemiljøet i alt fra karvneval til lesesalen.
Hadde du noen frivillige verv vedsiden av studiene?
Ja, det har jeg alltid hatt. Både tverrpolitisk, satt i fylkesskolestyret i Trøndelag, og i Sverige var jeg ANSA leder og satt etterhvert i Hovedstyret for ANSA i Oslo.
Hadde du relevant sommerjobb under studietiden?
Nei, sommerjobbene mine var på klesbutikk i Trondheim fra jeg var 16 år og kunne begynne å jobbe frem til studiene var avsluttet nærmere 10 år senere. Jeg er veldig glad for den erfaringen også, å være serviceorientert er like viktig i butikk som i HR :)
Som student, var du aktiv for å komme i kontakt med arbeidslivet?
Ja, det var jeg - jeg var opptatt av å komme i kontakt spesielt med teknologiselskapene i Skåne. Dette var i dot-com-tiden, og en stor oppblomstring av disse. Etterhvert fikk jeg muligheten gjennom Bredbandsbolaget. Det var mer slit enn jeg hadde trodd! Det er fordi man må ta de oppgavene som er nokså rutinepregede, og som sikkert andre syns var både kjedelige og krevende.
Hva forestiller du deg å jobbe med videre i din karriere?
Det er et godt spørsmål! Fordi jeg fortsatt er åpen, nysgjerrig og læringsvillig så er svaret at jeg ønsker å ha den livsholdningen og tror dermed det dukker opp artige og utvikliende jobber, Jeg klyper meg fortsatt i armen over alt jeg får oppleve, og det håper og tror jeg vil gjøre om ti år også. Jeg tror dermed ikke på en karrierestige, men en jobbreise. Jeg tror vi pakker sekken med ulik kompetanse, tar ulike stier, blir overrasket over alt vi fortsatt har å lære, må pakke om, noen motbakker blir det, og andre nedoverbakker hvor det kiler - men en stige oppover jevnt og trutt - det høres hverken motiverende eller utviklende ut.
Har du noen tips til oss psykologistudenter?
Ikke bestem deg for hva du vil bli når du blir stor! Hvem vet, hva som dukker opp langs din Askeladd-sti, og da tror jeg det er begrensende hvis du er for målrettet og bestemt når det dukker opp uventede, overraskende muligheter. Jeg tror samtidig at det er lurt å holde seg oppdatert og ikke minst tør å tenke tverrfaglig. Vi som ansetter er glad i folk som kan anvende sine fagkombinasjoner på nye, spennende vis. Jeg tror fremtiden i betydelig grad er tverrfaglig. Løsningene på fremtidens problemer sitter ikke i en spisset kompetanse.
Tusen takk for at du tok deg tid til intervjuet, Hege! Vi håper alle våre lesere blir inspirert av det du deler!
