• Utdanning: MSc i Creative Arts and Mental Health 

Hva går utdanningen din ut på?

MSc in Creative Arts and Mental Health ved Queen Mary University of London tar i hovedsak for seg hvordan de to fagfeltene siver over i hverandre. Det foretar seg en del kritisk-tenkning rundt det nåværende diagnostiske systemet, og dykker inn i temaer som f.eks. personlige narrativer, holistiske tenkning og ikke-medisinell behandling. Det foretar seg også mye ift. representasjonen av mental helse-relatert tematikk og marginaliserte grupper, samt «form og funksjon» relasjonen i diverse kunstuttrykk.

Hvorfor valgte du dette studiet?

Jeg visste hele veien at jeg ønsket å sy sammen de to fagfelta mine, og fant at Queen Mary ga et unikt tilbud for dette skjæringspunktet. Mange nærliggende studier ser i hovedsak på såkalte «expressive therapies», mens dette studiet gir et bredere overblikk av hvordan begge feltene rommer (og ikke rommer!) det andre fagfeltet. For meg var det avgjørende at læringsutbyttet var såpass bredt  anvendelig, da jeg ikke ønsket å «bare» arbeide med kunstnerlige terapeutiske tilnærminger. Mange ser studiet (og noen av tankene som presenteres her) som radikale, men jeg mener det koker ned til hva man anser som «normalen» i utgangspunktet, og ens egen evne til å tilegne seg informasjon og være kritisk og reflekterende rundt det - noe du virkelig får bryne deg på i dette studiet - og jeg elsker det!

Hvordan var overgangen fra å være bachelorstudent til masterstudent?

Det har gått veldig fint! Jeg gikk riktignok ikke rett fra BSc til MSc, men tok et fagbrev i musikkteater på Bårdar Akademiet innimellom der. Det var derimot veldig riktig for meg å gå over til en MSc nå, og det trur jeg var avgjørende - jeg gjorde det ikke fordi jeg følte jeg måtte. Det hjelper også veldig på at jeg elsker å studere, og at de siste to årene har vært veldig praktiske og gitt en annen form for faglig påfyll. Det oppholdet var for meg nødvendig, og gjorde vell at jeg forelsket meg enda mer psykologi-faget og så nye muligheter med bakgrunnen min. Det var sjølvsagt tøft å hoppe tilbake igjen i noe såpass tungt teoretisk etter en liten pause, men det gikk greit og jeg kom overraskende raskt inn igjen i studieteknikken og «headspacet» det krever. Også hjelper det jo veldig på at jeg finner studiet utrolig interessant!

Hvordan er studieløpet lagt opp?

Som mange andre engelske mastere er dette løpet 1-årig, og strekker seg fra september til august måned. Vi har 3 studie-terms, hvorav sistnevnte strekker seg over «sommerferien» og er kun forbeholdt masteroppgava. Det er derimot mulig å gjøre den siste modulen i Norge eller et annet sted om man ønsker det - hvilket er veldig ålreit. Ellers har vi 2 studieenheter per term, ett ledet av engelsk og drama instituttet, og ett ledet av psykiatri instituttet på skolen. Jeg har blitt fortalt at det er veldig sjeldent her at et studie ledes av to institutter, hvilket jeg synes er utrolig interessant og flott ift. å sikre tverrfagligheten!

Hvordan er det å være norsk student i London, England?

Det er veldig bra! Jeg har riktignok bare vært her i 1 måned, men trives særdeles godt allerede. Man føler seg også litt «eksotisk» på ett merkelig vis, da veldig mange er genuint nysgjerrige på om vi faktisk går masse turer i fjellet og om fengslene våre er så «fine» som de ser ut som i media… ja. Folk er generelt imøtekommende og respektfulle her, og som storbyer flest er det rom for å både «blend into the crowd» men samtidig «live your true self» - noe jeg synes er veldig sjarmerende. Jeg trodde ikke overgangen fra Oslo til London skulle bli så voldsom som fra Gjøvik til Oslo, men det er en storby med stor S - folkemengde, mangfold og støy er en del av pakka. Jeg opplever allikevel London som en god mellomting mellom "kjente trakter" og "kultur-sjokk", og for enhver kultur-interessert som meg sjøl er det jo ingen tvil om at London er reine himmelen. Det som tok meg mest på senga med å flytte hit var åssen mitt forhold til språk har endra seg, for jeg har nå en «vill» nyvunnet respekt for de som bor i land hvor kulturen og språket er noe annerledes fra ens røtter eller følt tilhørighet. På tross av at jeg er flytende i engelsk, tar jeg meg selv i å ha «dårlige engelsk-språklige dager» hvor jeg ikke får uttrykt meg skikkelig - hvilket kan være veldig frustrerende. På en annen side tar jeg meg selv i å bli helt tullete patriotisk her borte, og det synes jeg har en viss sjarm ved seg!

Hvordan gikk du frem for å komme inn på masterstudiet i England?

Jeg elsker å gjøre research, hahah - en liten guilty pleasure of mine - så jeg har både fundert og fulgt med på dette løpet i flere år allerede, og hadde vell flere motivational essays liggende på lur. Jeg har også igjennom hele utdanningsløpet mitt vært veldig bevist på at jeg ville jobbe hardt for å ha mulighetene der «bare sånn i tilfelle» - noe jeg er veldig glad for i dag. Truth be told, så hadde jeg planer om å frilanse i Oslo ett år, men kastet meg brått rundt 2 måneder før studiestart, da jeg etter fagbrevet mitt kjente på at det føltes veldig, veldig feil å ikke skulle søke engang. I en sånn prosess trur jeg det er essensielt å være så ærlig man kan med seg sjøl om ens motivasjoner og ønsker. Og om du har tid og mulighet - begynn tidlig og ta imot hjelp! Det var en overveldende prosess i de 3 ukene det sto på med både søknad, enrollment og visum (ugh, brexit) - men det er så absolutt verdt det i retrospekt. 

Hvilke jobbmuligheter ser du for deg i fremtiden?

Heheh, godt spørsmål. Jeg skal jobbe med dette skjæringspunktet, det er ingen tvil om det. Men det krever mye opplysning om feltet til folket, og innsalg av kunnskapen man besitter - hvilket selvsagt krever en god del energi. Spesielt i Norge, som har et ganske annet forhold til dette feltet i kontrast til f.eks. England, hvor dette er en mer etablert praksis - hvilket trolig har mye å gjøre med at vi ikke er en kunst-og-kultur nasjon opp av dage. Antallet mennesker som arbeider med dette knutepunktet i Norge i dag er få, og åpenheten for feltet og praktiseringen av det er enda mindre. Jeg mener det er mye urørt potensiale her, og vi har så mye mer å lære og utforske ift. våre holdninger innen både behandlings-tilnærminger og kunstnerlig-influens! Jeg ønsker å arbeide med mental helse i kulturfeltet, hovedsakelig som «mental helse-konsulent», med fokus på å ivareta sunn representasjon i diverse verk samt det psykiske grunnlaget til aktørene. Det er ennå en uetablert praksis i Norge, men vi må vell alle starte et sted? Jeg tror et naturlig start-punkt er å bidra til økt bevissthet og stimulere til givende refleksjoner og diskusjoner på tematikken. I tillegg til å arbeide som miljøterapeut og frilans musikalartist så er dette planen fremover - «the ultimate goal» om du vil. Jeg arbeider for tiden med flere små-prosjekter innenfor feltet på siden av studiene, ønsker alltid å knytte nettverk i fagområdet, og digger en uforpliktende prat eller diskusjon - så om du ønsker en sparrings-partner og/eller formidler - look no further :)

Har du noen tips til andre som vurderer dette masterstudiet?

Jeg tror det er fordelaktig å tenke igjennom hva du vil ha ut av graden, og å være bevisst på hvilken bagasje og bakgrunn du bringer med deg. Dette er masterstudium som tar inn folk med et bredt spekter av bakgrunner, og som i stor grad involverer seminar-arbeid hvor du personlig må gå inn i arbeidet og reflektere mye rundt tyngre tematikk. Virker det interessant: kjøyr på! Man erfarer ingenting ved å aldri prøve noe! Det er definitivt en nisje-interesse, men jeg håper og trur det bare vil bli mer av dette i årene som kommer, og det være med å forme denne utviklingen er en ganske kul mulighet spør du meg. Also, om noen skulle lurer på noe ifbm. studiet - så er det bare å ta kontakt!