Min jobb er todelt: så jeg er både en pedagogisk fagveileder med kundeservice/analytisk arbeid for familiene og elevene som benytter seg av våre mentorer i MentorNorge, samt en pedagogisk veiledende rolle for mentorer og undervisere som har vanskelige undervisningsforløp. På den andre siden jobber jeg også med rekruttering i bedriften med innkalling til intervjuer, behandling søknader og å gjennomføre intervjuer med påfølgende analyser og rapporter.
Overgangen startet litt trått men tok seg veldig opp med litt initiativ og lur tenking fra denne kanten! Jeg hadde alt en liten deltidsjobb som mentor i MentorNorge fra mine studiedager - og etter endt studie fortsatte jeg å undervise. Jeg spurte dermed bedriften direkte om de trengte en arbeidstaker med min kompetanse. På sett og vis skapte jeg muligheten der selv, og har vært heldig nok til å få gode vekstmuligheter i bedriften med stadig mer ansvar og ressurser.
Jeg var proaktiv med å “selge” inn mine egenskaper innenfor undervisning og formidling, samt å få frem min evne til analyse og å være en “menneskekjenner”. Jeg kunne vise til variert arbeidserfaring fra studietiden og var villig til å jobbe min vei oppover!
Som nevnt jobbet jeg som mentor (privatunderviser) i blant annet psykologifaget på VGS-nivå. Ellers har mine relevante stillinger faktisk vært i selve studietiden på masternivå: seminarleder, faglærer og forskningsassistent.
Psykologistudiet er relevant fordi jeg jobber en del med utdanning og skoleelever - men faktisk enda viktigere er studiet relevant for mine prosjekter og perspektiver etter studiet. Alle mine kunst- og kulturprosjekter, mitt syn på verden og min nysjerrighet til å forstå hvordan vi relaterer oss med hverandre på forskjellige nivåer har alle bært frukter fra et flott studie!
Jeg husker best fellesskapet når vi skulle forsøke å forstå de kompliserte tingene, og den kollektive lettelsen når vi var igjennom det vi måtte og kunne snakke om lange, stressende oppgaveskrive-kvelder, klassesammenkomster og morsomme hendelser fra forelesninger. Det var noen GANSKE morsomme forelesninger på Dragvoll, haha.
Ja jeg jobbet (faktisk) i BP! I Bedriftsportalen var jeg web-sjef og ledet webkomitéen som på den tiden (2013-2015) hadde som primære oppgaver å bedrive nett-PR, oppdatere Facebook-siden og designe/distribuere plakater og brosjyrer. På masteren ved UiT var jeg også vara-tillitsvalgt for kullet, samt var frivillig styremedlem i Psykologiforbundet Tromsø.
Ingen relevante sommerjobber (eller sommerjobber at all?) Vi kan si at så hardt som jeg jobbet resten av året, så var sommerferiene helt fri (hehe).
Jeg var ganske aktiv vil jeg si. Gjennom deltagelse i BP, Karrieredagen på NTNU og PAF-dagen i Tromsø gikk jeg litt inn for å forstå hva min kompetanse kunne brukes til i arbeidslivet. Jeg skjønte dog senere og mer og mer etterhvert at det var formidling og undervisning som var min store interesse, så jeg begynte å spørre rundt etterhvert på instituttene etter muligheten til å holde på med nettopp dette, og om de hadde noen kontakter som kunne bistå meg. Folk var generelt veldig villige til å hjelpe når de visste nærmere hva jeg selv ville - hjelper å være bestemt og å ville prøve seg på forskjellige ting!
I min karriere videre ser jeg for meg å forhåpentligvis jobbe mer med folk som har forskjellige etniske bakgrunn, spesielt minoritetsbefolkningen i Norge. Jeg ønsker å hjelpe barn og unge, samt eldre i denne demografien med psykisk helserelatert problematikk, og å veilede. Kan og tenke meg å både undervise på VGS- og universitetsnivå, og evt jobbe administrativ eller i en lederstilling for utdanning, forme gode utdanningsmoduler og kompetansemål for elever.
Det beste tipset jeg har til studentene, er det jeg levde på selv som student: vær åpen til muligheter! Oppsøk de gjerne, vær pådriver for egen fremtid og sist men ikke minst - vær student NÅ. Ta innover deg studietiden (dessverre noe handikappet i år 2020), bruk tiden til å dyrke egne interesser og en kjærlighet for kunnskap og vær med på ting som ruster deg til å bli det du ønsker å bli i nuet også! Fremtiden kan vente (litt) den også!