Tidligere har jeg jobbet med undervisning og forskning innen sosial- og organisasjonspsykologi. Nå er jeg instituttleder for psykologi, det innebærer både en del administrativt og strategisk jobbing. Det prosjektet jeg jobber mest med nå er søknad om profesjonsstudium i psykologi.
Ganske brå, men vokste inn i nye roller med god feedback fra kolleger. Jeg følte meg teoretisk sterk, men savnet praktiske verktøy, så jeg valgte å komplementere hovedfaget i psykologi med en utdanning in psykodrama – noe som ga meg mange teknikker og verktøy jeg kunne bruke i arbeid med grupper.
Jeg opplever at psykologikompetanse er svært attraktiv på arbeidsmarkedet, så det er et fint fag å ha med seg i kofferten til intervju. Ut over det så har jeg gjort mye frivillig arbeid mens jeg studerte, som har gitt meg erfaring med gruppeledelse og organisasjonsutvikling – begge deler faglig relevant for min spesialisering i gruppepsykologi.
Min første jobb var som organisasjonskonsulent i det som da het Studentenes Landsforbund (nå Norsk Studentorganisasjon), hvor jeg jobbet med kurs- og organisasjonsutvikling. Etter det fikk jeg jobb på Psykologisk Institutt på UiO, og jobbet mange år med undervisning.
Siden jeg har undervist i psykologi, så har den faglige relevansen vært ganske åpenbar. En fordel med å undervise i psykologi
er at fagkunnskapen blir spikret inn, og etter noen år i akademia følte jeg meg faglig trygg. I senere tid har jeg bygget videre med en doktorgrad.
Trondheim var en fantastisk by å være student i, så det var veldig mye moro utenfor studiene. Jeg har hatt stor glede av å engasjere
meg i ISFiT og UKA, og liker godt koblingen mellom å jobbe frivillig og fest og moro.
Jeg var medlem i Serveringsgjengen på Samfunnet, var med på UKA, og var frivillig under ISFiT, både som gruppeleder under selve festivalen og i Dialoggruppene.
Jeg jobbet på Hurtigruta. Jobben var ikke særlig faglig relevant, men vi hadde det mye moro mens vi jobbet opp og ned langs norskekysten, og det var gode penger å tjene.
Jeg har mange ideer, alt fra å gå tilbake til en jobb som forsker på feltet grønne organisasjonsendringer, eller å jobbe med leder- og organisasjonsutvikling. Akkurat nå er jeg fornøyd med å være der jeg er, men jeg opplever at det er mange muligheter for å ta karrieren i ulike retninger – om jeg skulle ønske det.
Ja, det må være å gå etter det du interesserer deg for, og gjerne bli spesialist på det du brenner for. Skaff deg nyttig erfaring i frivillig arbeid underveis i studiet, i tillegg til at det er moro vil det også gjøre deg mer attraktiv den dagen du skal søke jobb.
Tusen takk for at du tok deg tid til intervjuet, Ingeborg! Vi håper alle våre lesere blir inspirert av det du deler!