Utdanning:
Bachelor i psykologi (HINN) påbygningsår i spesialpedagogikk (UiO), Master i læringspsykologi (NTNU)
Jobben min som Simulation Designer i Attensi går ut på å lage læringsspill for bedrifter som ønsker å lære opp sine ansatte i diverse temaer på en interaktiv og engasjerende måte. For eksempel kan en bedrift som trenger opplæring innen HMS-rutiner bestille et spill fra oss. Da jobber jeg på prosjektet med ansvar for selve innholdet i spillet. Gjennom møter og workshops med kunden prøver jeg å identifisere læringsmål og hva som er viktig for spilleren å sitte igjen med etter å ha spilt. Dermed lager jeg innholdet om til et spill med quizlignende minispill, samt story-baserte dialoger og karakterer. Spillene kan spilles på enten mobil, datamaskin eller iPad. På den måten får vi knyttet sammen spillbaserte elementer som en storyline, spennende karakterer, og viktig informasjon.
Spillene jeg har ansvar for å lage kan være alt fra en byggevareforetning som skal lære opp sine ansatte i salg av tak og tilbehør, til et stort firma som trenger opplæring i sine strategier, verdier og samfunnsansvar. Dermed har jeg en svært variert arbeidshverdag og får lære masse om forskjellige fagfelt. I tillegg er jeg ansatt i et firma som har stort fokus på det sosiale, vi er et ungt miljø, og jeg ler hver dag på jobb.
Overgangen til arbeidslivet var som forventet – mindre frihet, og mer ansvar. Men det er også mye kjekkere å jobbe enn jeg hadde sett for meg! Ja, dagene går fort når 8 timer brukes til jobb, men det er ingenting mot skippertakskveldene på lesesalen. Heldigvis har jeg en relativt fri arbeidsdag med fleksitid, sosialt miljø på kontoret, og mulighet for hjemmekontor. Nyt studietiden når du kan, men ikke gru deg til arbeidslivet.
Jeg valgte å skrive master om noe jeg brant for, men også noe jeg visste kunne gi meg muligheter for jobb. I tillegg var jeg tydelig til arbeidsgiver hvordan mine studier var relevante opp mot det de så etter til sin stilling.
Jeg er fortsatt delvis involvert i prosjektet jeg skrev master om på NTNU. Der ble det opprettet en gruppe som fortsatt driver aktivt med undervisning med VR og forskning på det. I forbindelse med det er jeg fortsatt tilknyttet arbeidet, men ikke direkte jobb, nei.
Kompetansen min innen psykologi er svært relevant i jobben jeg driver med. Hvordan jeg bruker kompetansen er nok litt mer «skjult» enn i mange andre jobber. I og med at jobben min er å fremstille læringsmateriale på en pedagogisk og motiverende måte gjennom spill, er kunnskapen om hvordan vi lærer og blir motivert svært sentral. Klassisk og operant betinging er konsepter jeg forholder meg til i arbeidshverdagen min hele tiden, selv om Pavlov og Skinner sjeldent blir nevnt.
Hva husker du best fra studietiden?
For min del var det å få lov til å ha et fritt og sosialt aktivt liv det viktigste for meg som student. Alle stedene jeg har studert har det sosiale vært viktig, og gjennom frivillige verv har det virkelig fått blomstre. Friheten og tiden man har som student er virkelig unik, noe jeg har vært bevisst på å utnytte. Kunne reise på turer midt i uka, ha lange kvelder på lesesalen, eller ha en hyttetur med venner har vært noe av det jeg har satt aller mest pris på. I tillegg har det vært helt nydelig å få dypdykke inn i et fagområde jeg virkelig synes er helt sykt fascinerende. Å lære kun for å lære er unikt for studielivet! Jeg var alltid veldig bevisst på at livet som student, og friheten det fulgte med seg ikke kom til å vare evig. Derfor koste jeg meg masse, sov lenge, tok meg stor frihet og mange skippertak. Det funket for meg og har gitt meg mange gode minner!
Ja, masse! For meg har det alltid vært viktig å bruke engasjementet mitt til noe som har vært utenfor selve studiene. Under bacheloren var jeg aktiv i studentforeningen Stinn, og var på siste året nestleder der på Lillehammer. På UiO var jeg aktiv innen studentforeninger og tillitsvalgtverv på spesialpedagogikk. Og på NTNU var jeg aktiv både innen linjeforeningen pStimulus, men også i Bedriftsportalen. Nå var det riktig nok koronastengt under mine år på NTNU, men å ha frivillige verv gjorde isolasjonen litt mindre smertefull. Alle mine verv har gjort at jeg har jobbet tett med andre studenter, men også opp mot forelesere og ansatte på Høgskolen. I tillegg har jeg fått et nettverk som kommer godt med inn i arbeidslivet, men også det sosiale livet!
Hadde du relevant sommerjobb under studietiden, evt. hva?
Under studiene har jeg alltid hatt sommer- og feriejobber. For eksempel har jeg arbeidet som miljøarbeider for barn og unge i en barnevernsinstitusjon. Dette gjorde at «praksisen» man ikke har på bachelor og master ble mindre savnet. Å virkelig få jobbe med noen som trengte støtte og veiledning var svært givende, og ga meg masse respekt for de som har vært innom barnevernet både som barn, voksen eller ansatt. Likevel ble jeg mer bevisst min retning av hva jeg egentlig ville, nemlig læringspsykologi, og ikke abnormal psykologi.
Som student, var du aktiv for å komme i kontakt med arbeidslivet? Hvis ja: hva fungerte? Hva kunne du gjort annerledes?
Under masteren hadde jeg to år i Bedriftsportalen for Psykologi, noe som gjorde at jeg fikk øynene opp for andre arbeidsplasser enn de «alle» vet om. Likevel var det ikke før våren jeg skrev master at jeg var aktivt jobbsøker. Jeg søkte noen jobber, var i kontakt med noen bedrifter jeg syns var spennende, og var så heldig å få opptil flere jobbtilbud.
Det som fungerte for meg, var å ha på autosøk på Finn.no gjennom hele masteren og fulgte med for å vite hvilke jobber som faktisk var mulig for meg å søke på. I tillegg var jeg en av de som søkte på mange ting jeg syntes så spennende ut uten at psykologi var direkte nevnt i stillingsannonsen. Jeg ringte også arbeidsgiver om jeg var ekstra interessert. Noe av det som også fungerer godt er nettverk! På denne måten ser du hva andre driver med, og du har et innblikk i hvilke jobber som finnes på markedet.
Hva forestiller du deg å jobbe med videre i din karriere?
I fremtiden ser jeg for meg å kunne jobbe på enda større prosjekter enn det jeg gjør nå. Kanskje det innebærer større spill, mer strategiske prosjekter, eller andre måter å jobbe på. Det er enda uvisst.
Har du noen tips til nåværende psykologistudenter?