Hva går jobben din ut på?
Jeg jobber som forsker innen feltet psykisk helse. Jeg jobber blant annet med å analysere ulike regionale og nasjonale helsedata i forhold til psykisk helse. For eksempel jobber jeg med et stort datamateriale der ungdom fra hele landet (UngData, NOVA) har svart på et spørreskjema om sine psykiske plager, om hvordan de har det på skolen, forholdet til sine venner og forholdet til sine foreldre, om mobbing, selvskade, vold etc.
Jeg og en kollega har analysert disse anonyme dataene fra ungdom for å finne ut hva som karakteriserer de ungdom som selvskader seg fra de som ikke gjør det. Dette for å forstå mer av hvilke årsaker og risikofaktorer som ligger bak selvskading blant ungdom. Vi undersøkte også om det var en sammenheng mellom mobbing og selvskade. I tillegg ønsket vi å studere hvilke faktorer i miljøet deres som kan beskytte og redusere selvskading, slik som støtte fra foreldre, lærere og venner. Når vi hadde analysert disse dataene ved hjelp av statistiske metoder, så skrev vi en akademisk artikkel og sendte den inn til et internasjonalt vitenskapelig internasjonalt tidsskrift (BMC), for å høre om de ønsket å publisere artikkelen.
Et annet eksempel på hva jeg gjør i jobben er å analysere datamaterialet fra Trøndelag (Helseundersøkelsen i Trøndelag, HUNT). Her har ungdom mellom 13 og 18 år svart på spørreskjema på ulike tidspunkt, fra midten av nitti-tallet, på nytt i 2006-2008 og sist i 2017. Jeg og mine kollegaer ser på endringer blant ungdoms psykiske helse over de tre tidspunktene. Vi undersøker også livskvalitet og undersøker statistisk om personlighetstrekk, selvbilde, vennestøtte, skoleproblemer og foreldrebelastninger har sammenheng med livskvalitet blant ungdom. Etter å ha analysert dataene, skriver vi en vitenskapelig artikkel og sender den inn til et internasjonalt tidsskrift for å høre om de er interessert i å publisere artikkelen.
Et tredje eksempel på hva jeg gjør er å ta oppdrag for helsedepartementet. For eksempel å utarbeide kunnskapsoppsummeringer for forebygging av tiltak mot selvmord. Kunnskapsoppsummeringen kan da være å lage og utarbeide systematiske oversikter publisert i internasjonale tidsskrifter. Formålet var å gi en oversikt over hvilke faktorer som er av særlig betydning for selvmordsrisiko, samt peke på områder der det mangler god oppsummert kunnskap.
Med utgangspunkt i dette oppdraget gikk jeg og mine kollegaer systematisk igjennom og leste alle vitenskapelige publiserte internasjonale oppsummerte artikler på dette tema. Vi silte ut de artikler som hadde god vitenskapelig og metodisk kvalitet og utfra det skrev vi en rapport om hvilke tiltak som hadde vist god effekt på å forebygge selvmord. Rapporten brukte helsedepartementet og helsedirektoratet videre som et av flere punkter til å ta utgangspunkt i hvilke tiltak som burde bli prioritert i det videre arbeidet med selvmordsforebygging i Norge.
Hvordan får du brukt fagkunnskapen din fra psykologi i jobben?
Fra studiet i psykologi lærte jeg analytisk- og kritisk tenkning. Det å ha et kritisk og analytisk blikk ved lesing av studier og undersøkelser er svært nyttig i min nåværende jobb. I tillegg er det jeg lærte om de ulike temaene i psykologifaget og det jeg lærte om vitenskapelig metode og statistikk viktig i min jobb.
Hvordan var overgangen fra å være student til å bli arbeidstaker?
Min første jobb var som rådgiver i Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Kristiansand. Jeg husker at jeg syntes det var en stor overgang fra å studere til å jobbe. Den største forskjellen var ansvaret for å ta beslutninger som betydde mye for andre mennesker. Det var også en stor overgang å sitte i møter med lærere, foreldre, ulike helsetjenester og skulle representere PP-tjenesten. Det tok litt tid før jeg ble trygg i den nye rollen. Jeg tenkte at man på studiet burde hatt noe mer praktisk trening i hvordan ha gode møter og samtaler med barn, ungdom og foreldre.
Når jeg etter noen år startet i den jobben jeg har nå, som forsker ved FHI, så var overgangen mye mindre mellom jobb og det å være student.
Hvordan gjorde du din kompetanse innen psykologi attraktiv for arbeidsgiver?
Ved å fortelle hva jeg hadde lært og hva min kompetanse bestod av.
Har du hatt andre psykologirelevante jobber etter endt studie?
Jeg har jobbet som PP-rådgiver i pedagogisk-psykologisk tjeneste i kommunen. Jobbet da med å utrede den enkelte elevens psykiske, faglige eller sosiale vansker ved hjelp av samtaler, observasjoner og testing, for deretter å gi råd til barn og unge, og deres foreldre og lærere.
Hvor relevant var psykologistudiet for hva du har drevet med i ettertid?
Jeg synes studiet er relevant for jobben jeg har nå og jobbene jeg har hatt tidligere.
Hva husker du best fra studietiden?
Husker best forholdet til mine medstudenter. Og husker at det tok litt tid før nye rutiner som student fikk «satt seg». Det første halvåret var det vanskelig å forstå hvordan man skulle få lest alt i pensum og hvordan komme i gang å konsentrere seg om å lese og studere. Men etter hvert gikk det bedre. Det hjalp og bli kjent med andre medstudenter og få en rutine med å møtes og lese på lesesalen, ha kollokviegrupper sammen, og ha felles lunsj i kantina etc.
Hadde du relevant sommerjobb under studietiden, evt hva?
Jeg hadde noen jobber som var litt relevant. Jobbet som hjelpepleier på sykehjem i Stockholm og i Trondheim. Jobbet som fritidsleder for barn på sommercamp, og jobbet som støttekontakt for en funksjonshemmet gutt.
Som student, var du aktiv for å komme i kontakt med arbeidslivet? Hvis ja: Hva funket? Hva kunne du gjort annerledes?
Nei dessverre. Jeg tenker jeg kunne tatt mer kontakt med forskningsinstitutter i landet. Det hadde vært relevant og nyttig.
Hvordan forestiller du deg din videre karriere?
Ser for meg at jeg fortsetter i min nåværende jobb, og jobber med nye prosjekter med aktuelle forskningsspørsmål innen psykisk helse. Og jobber med å få publisert flere internasjonale artikler. Samt ta flere kurs innen nye forskningsmetoder og statistikk.
Har du noen tips til psykologistudentene?
Ta gjerne kontakt med forskningsmiljøer på psykisk helse og rus, og hør om de holder på med prosjekter du kunne tenkt deg å være en del av. For eksempel et samarbeid i forbindelse med bachelor- eller masteroppgave i psykologi. Hvis du ønsker å jobbe med barn og unge kan det også være en ide å ta kontakt med helsetjenester som for eksempel PP-tjenesten, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), helsestasjon, habiliteringsavdeling og barnevernet, for å høre hvilken kompetanse de har behov for. Da kan det være lettere å målrette utdanningen din etter det de er ute etter. Hvis du for eksempel ønsker å jobbe som organisasjonspsykolog, så ta kontakt med private eller offentlige selskaper som jobber med dette. For å høre hvilken kompetanse og egenskaper de er ute etter. Da er det lettere for deg å ha motivasjon og driv til å skreddersy utdanning din til det du ønsker å jobbe med.
