Som Ph.d.-stipendiat forsker jeg på Spatial Computing og AI med et psykologisk perspektiv. Jobben som Ph.d.-stipendiat kan best beskrives som med mye frihet innen tydelige rammer. I praksis går det hovedsakelig ut på å designe og gjøre eksperiment, skrive artikler og diskutere med kollegaer. Det betyr at jeg kan studere, lære og forske på det jeg finner mest spennende; samspillet mellom fremtidens teknologi og mennesker. For tiden jobber jeg med et eksperiment hvor vi undersøker hvordan folks tro på at noe er skrevet av AI (sammenlignet med troen på at noe er skrevet av et menneske) påvirker ens preferanse og vurdering på tvers av forskjellige type oppgaver (etiske, kreative, logiske, rasjonelle osv.).
Min andre jobb, som organisasjonskonsulent for Østlyng & Bjerke, står på mange måter i kontrast til jobben som stipendiat. Hvor målet med doktorgradsstillingen er å lære og å generere kunnskap, handler konsulentjobben om å skape verdi og løse problemer for
kunden. Her jobber jeg mye med lederutvikling, organisasjonsutvikling og internt utviklingsarbeid.
Da jeg var ferdig med masteren, startet jeg som konsulent i Østlyng & Bjerke. Jeg var heldig som kom inn i en jobb hvor jeg fikk mye ansvar og fikk prøve meg på mange forskjellige oppgaver og prosjekter. Overgangen fra masterstudiet til arbeidslivet var ganske stor. Den største forskjellen var kanskje ansvaret for beslutninger og prioriteringer som betyr mye for både bedriften og kunden. Det var også en stor overgang fra å tenke i det forskningsbaserte perspektivet – som preger studiene, til å tenke brukerperspektiv og nytteverdi.
Metodekunnskapene var nok det arbeidsgiver la merke til først. Jeg vet likevel at hva arbeidsgiver fokuserer på av egenskaper, varierer veldig. Jeg tror det viktigste en kan ta med seg fra studietiden, er å lære seg metoder for å løse problemer, evnen til å reflektere og tenke kritisk, og gode måter å arbeide på.
Psykologistudiet har vært relevant, og jeg har fått bruk for mye av kunnskapen og metodikken jeg har lært – både i arbeidet med kunder som konsulent, og mer direkte overførbart i forskningsarbeidet som Ph.d.-stipendiat. Det som sitter igjen som mest nyttig, er nok likevel det tankesettet, løsningsevnen og den personlige utviklingen jeg tilegnet meg gjennom studiene.
Det jeg husker best fra studietiden er det sosiale miljøet. Jeg har gode minner fra sene kvelder på lesesalen, med skravling om alt fra de vanskelige tingene i livet til hvor kjedelig det er å transkribere intervju.
Jeg hadde ingen frivillige verv under studiet. Da jeg begynte på studiet, skjønte jeg ikke hvorfor folk hadde frivillige verv. Det ga ikke mening for meg hvorfor folk ville bruke masse tid på frivillig ubetalt arbeid. Jeg var jo i Trondheim for å studere og få gode
karakterer. Det tok meg flere år å forstå hvor nyttig verv var for erfaring og læring. Når jeg ser tilbake, skulle jeg ønske at jeg brukte mer tid på frivillige verv fremfor å pugge kapitlet i biologiboka for fjerde gang.
Under bacheloren jobbet jeg med å klippe gress i sommerferiene. Jeg kan ikke si at det var en relevant jobb, men plenene i Frogn kommune så ypperlig ut, og det var en perfekt anledning til å høre på lærerik podkast hele dagen.
Under masteren gjorde jeg en del forskjellige jobber både på sommerstid og underveis i studieåret. Jeg jobbet som vitenskapelig assistent hvor jeg testet folk i laben, og var med på å skrive artikler. Jeg fikk stipend fra instituttet til å utvikle og utføre min egen
studie. Jeg utviklet og gjennomførte medarbeiderundersøkelse for Orkland kommune i forlengelse av praksisperioden jeg hadde der, og jeg gjorde analysearbeid for Østlyng & Bjerke.
Jeg søkte jobber og var i kontakt med noen bedrifter, men det var arbeidet og prosjektene jeg gjorde under masterstudiet som gjorde at jeg etter hvert fikk meg jobb hos Østlyng & Bjerke, og som Ph.d.-stipendiat.
Akkurat nå er jeg veldig fornøyd hvor jeg er. Etter hvert, og når jeg har fullført doktorgraden, har jeg lyst til å bruke ekspertisen min til å jobbe mer med produktutvikling, og også med ledelse.
1. Det er viktigere å kunne legge frem og formidle kunnskap, enn å pugge alle detaljene.
2. Arbeidsgiver bryr seg mer om hvem du er og hva du kan tilføre, enn hvilke karakterer du fikk på studiet.
3. Grip de mulighetene som dukker opp, og ikke vær redd for å ta kontakt med forskningsmiljø eller arbeidsgivere du finner interessant. Du vet aldri hvilke dører som åpner seg. Skap din egen flaks!
4. Ta ansvar for egen læring og handlinger, fokuser og prioriter, og bruk studietiden til å finne ut hvem du er og hva du vil.
Tusen takk for at du tok deg tid til intervjuet, Sebastian! Vi håper alle våre lesere blir inspirert av det du deler!