Vi tilbyr mange ulike produkter og løsninger, og jeg har
hovedansvaret for at disse brukes på forsvarlig vis i Norge.
Det betyr at produktene må være valide og reliable, og
anvendelige for personer uten psykologibakgrunn. Jeg
lager nye produkter og videreutvikler de vi allerede har, slik
at kundene våre har best mulig nytte av dem. Vi har også
en supportavdeling bestående av tre personer som jeg er
leder for.
Jeg ble overrasket over hvor digg det er å ha faste
arbeidstider og rammer å forholde meg til – det hadde jeg
ikke som student. For første gang var det noen som sa til
meg at «Mikkel, nå er det seint. Ta resten av kvelden fri, så
ses vi heller i morgen».
Mange søknadsbrev fra nyutdannede inneholder
oppramsinger av fag de har hatt og begreper de kan.
Arbeidsgivere vet ikke nødvendigvis hva en grad i psykologi
innebærer, og derfor bør du ikke legge ansvaret for å forstå
dette over på leseren. Jeg gjorde kompetansen min
attraktiv ved å presentere ideer og forslag til konkrete ting
jeg kunne bidra med.
Min første jobb var som rådgiver i Sit råd, der jeg kurset og
veiledet studenter i frivillige verv i tema som ledelse,
konflikthåndtering, motivasjon og rekruttering. Etter dette
begynte jeg som supportkonsulent i Aon Assessment
Norway (som da het cut-e Norge). Her besvarte jeg
tekniske og faglige spørsmål fra kunder, lagde ulike former
for materiell, og driftet integrasjonsløsningen vi har med
rekrutteringssystemer. Nå jobber jeg som produktsjef i
samme bedrift.
Jeg føler meg veldig heldig, for faget har vært veldig
relevant i alle jobbene jeg har hatt. Som rådgiver i Sit fikk
jeg bruk for kunnskap om stress, ledelse, konflikter,
kommunikasjon og arbeidsmiljø. Som produktsjef i Aon
jobber jeg mye med personlighet, psykometri og statistikk.
Veldig mye! Jeg mimrer fortsatt tilbake til sene netter på
Samfundet, ogpåfølgende eksamensstress. Som
bachelorstudent var jeg vant til store forelesningssaler og
lite kontakt med foreleser, som masterstudent ble jeg derfor
veldig overrasket over hvor interesserte de samme
menneskene plutselig var i innspillene og de faglige
refleksjonene mine.
Jeg har hatt mange forskjellige verv – alt fra radiojournalist
til programrådstillitsvalgt på instituttet. Det mest relevante
vervet jeg hadde var som personalsjef i en
studentorganisasjon med 300 frivillige. Her kunne jeg hele
tiden ta i bruk nye ting jeg hadde lært på studiet for å
håndtere konflikter, drive ledertrening og utvikle
organisasjonen. Radioerfaringen min viste også å være
nyttig i min nåværende jobb, for vi gjennomfører både
webinarer og frokostseminarer. Jeg synes dette viser hvor
viktig aktiviteter utover studiene kan være – man vet aldri
hva man plutselig får bruk for.
Om sommeren pleide jeg å jobbe på lager eller IT-avdeling.
Dette var ikke studierelevant, meg jeg har hatt god nytte av
IT ferdighetene i forbindelse med utvikling av
integrasjonsløsninger med rekrutteringssystemer.
Jeg er veldig glad i å snakke foran forsamlinger, så jeg grep
enhver anledning til å holde et foredrag om faglige tema.
Jeg har ofte blitt kontaktet av studenter som lurer på om de
kan gjøre noe hos oss, og det beste rådet jeg kan gi er
dette: finn ut hva bedriften jobber med, og tilby dem noe
konkret. Det kan være en tjeneste, et prosjekt, et foredrag
eller et produkt. Ikke la det være opp til bedriften å finne på
hva du kan brukes til. De fleste har allerede de ressursene
de trenger, og de færreste har tid til å finne på
arbeidsoppgaver til deg.
Godt spørsmål! Jeg liker veldig godt å jobbe med tall, teori
og forskning. Samtidig savner jeg å være ute blant folk og
formidle psykologifaget. Er jeg heldig kan jeg jobbe med
begge deler.
Som student har du mulighet til å starte en forening, lede en
organisasjon,og prøve ting du ikke er 100% kvalifisert til å
gjøre. Når du kommer ut i arbeidslivet tar det lang tid før du
får denne sjansen. Grip alle muligheter du får – studietiden
er ikke tiden hvor man sier «Nei takk, jeg tror det finnes
andre som får til dette bedre enn meg»!